Stedet der Egersund kirke ligger, har helt fra de eldste tider vært et sentralt sted. Plassen foran kirken som i dag er torg, kaltes i eldre tid Lahedlå, som viser at det alt i vikingtiden var en brygge her.Et gammelt sagn kaller stedet der kirken ligger for Heidningholmen. Dette og den nærliggende lokaliteten haugen kan type på at det har vært et kultsted her allerede i før-kristen tid. De gamle veiene til havnen munner ut på Lahedlå.
Funn av en runestein tyder på at det har vært kirke i Egersund allerede i 1000-årene. I 1292 kalles sognekirken i Egersund (Eikundasund) for St. Maria kirke. I 1308 nevnes også et St. Laurenti Kapell i Egersund.
I kirkeregnskapet for 1619 finner vi at den daværende kirken måtte repareres. Den var da så skral at tømmermennene fikk ekstra betaling for å utføre det farefulle arbeidet.
I årene 1623-1634 ser vi at det arbeides med ny kirke. Kirken som ble bygget var en liten langkirke, som etter hvert ble påbygd, først med et påbygg mot sør og seinere et mot nord, slik at den ble en korskirke.
1785-88 foregikk det store byggearbeider på kirken. Den fikk da sitt nåværende utseende.
Det ble etter hvert bygd gallerier, slik at den i 1888 oppgis å være den nest største kirken i Rogaland med 1160 sitteplasser.
Fram mot andre verdenskrig gjennomgikk kirken en omfattende restaurering, utført av fagfolk fra Riksantikvaren. Da ble de gamle stolestadsdørene, som heldigvis var tatt vare på, hentet fra og satt opp igjen. Den gamle dekoren ble avdekket og frisket opp. I 1940 fant en også igjen den vakre utskårne prekestolen fra 1600-årene, som er i bruk i dag. Denne var i 1785 blitt innebygd i en annen etter datidens smak.
Døpefonten som brukes i kirken i dag har innskåret årstallet 1583, men det er usikkert om den er så gammel. Døpefatet av messing med barokk dekor fra 1600-tallet er av tysk opprinnelse.
Altertavlen er laget av den kjente Thomas Christophersen, snekker i Stavanger. I følge inskripsjon på forsiden ble den ferdig 20. november 1607, da Lauritz Scavenius var biskop i Stavanger stift. Den er malt av Peter Reimers, som var en innvandret tysker som ble en kjent maler i Norge.
Som en kuriositet kan nevnes at det bak altertavlen er det innskrevet hvem som var kirkeverger i 1607, det var Oluff Eie og Hoskull Seiglem.
Altertavlen var en gave fra lensherren Jørgen Kaas og hustru Mette Banner. I gavlfeltene finnes deres våpenskjold og initialer. Sentralbildet er korsfestelsen. Sidefeltene betegner troen (fides) og håpet (spes). Paulus var som kjent troens apostel, og Peter håpets. I toppfeltet er Jesu dåp.
Det er to typer stolestaddører. En eldre med enkle båndflettingsmotiver, som visstnok er identiske med de stoler Thomas snekker arbeidet til kirken i 1623. Den yngre typen er rikt variert flatskurd antas å være identiske med de stoler Michel snekker arbeidet i 1637-39.
Orgelet i Egersund kirke, bygget av Rieger Orgelbau i Schwarzach i Østerrike, og stod ferdig i 2002.
Et orgel er først og fremst et musikkinstrument, men det er også noe mer. I århundrer tilbake har orgelet vært menighetens stolthet, og ofte kostet utsmykkingen mer enn selve orgelverket. I tidligere tider representerte også orgelet det ypperste innen teknikk. Et orgel er nemlig ytterst komplisert teknisk. Med sitt tilsynelatende virvar av mekanikk, lader og orgelpiper er orgelets indre preget av fullstendig orden og logikk. Når det ble besluttet å gå til innkjøp av nytt orgel, ble det gamle orgelet undersøkt, da viste det seg at orgelet var bygget i 1877 av Rieger & Söhne, men kom til Egersund først i 1878. 6 av de 7 stemmene i Rieger-orgelet var altså bevart. Disse stemmene er satt inn i det nye orgelet. Det nye orgelet tar seg meget vakkert ut. Det gamle orgelhuset er fullstendig restaurert og ser nå ut som det gjorde i 1877. Orgelet har 23 stemmer, 11 i første manual, 7 stemmer i andre manual og 5 stemmer i pedalet.
Mer informasjon om Egersund menighet og arbeidet der, trykk her.